Stadig flere har begynt å snakke om ferdigheter i lesing som selve nøkkelen til å klare seg godt både faglig og sosialt i skolen, men også senere i livet. I NRKs program “her og nå” (søk på dette i nettradioen) var det i går, 02.06.09 et innslag om Elverum ungdomsskole. Det har vist seg at hver syvende elev ved denne skolen fikk spesialpedagogisk tilrettelegging og undervisning i fjor.
Mange har reagert på disse tallene etter at de ble kjent i media. Som det sies i det ovennevnte NRK-innslag: de spesialpedagogiske tiltakene kommer for sent i skolen og dette ser vi resultatene av ved at svært mange ikke fullfører videregående skole. De generelle tallene er at 36 % av guttene og 26 % av jentene ikke klarer å fullføre videregående skole. Noen tar dette igjen senere i livet, men tallenes tale blir til slutt at omtrent 20 % av befolkningen står oppført med bare grunnskole i “ryggsekken”. De som kun har grunnskole som eneste utdanning er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikken og framtidsprognosene er at etterspørselen etter slik arbeidskraft vil synke i framtiden.
Heldigvis begynner flere å rette oppmerksomheten mot sammenhengen mellom manglende leseferdigheter og alle de som dropper ut av ungdomsskolen og videregående skole. I tillegg til arbeidsledighetsproblematikken, vet vi at mange andre personlige og samfunnsmessige problemer er relatert til lav selvfølelse og dårlige ferdigheter innenfor lesing og skolefag i sin helhet. Alt for mange forlater skolen med tapsfølelser og lav selvtillit mht både faglige og sosiale ferdigheter. Vi har i dag også mye kunnskap om at store deler av de som er representert i kriminalitets- og fengselsstatistikkene ikke kan lese og skrive ordentlig.
Men, vil vi klare å snu denne trenden? Skal vi bare akseptere at en av verdens rikeste nasjoner i framtiden “utdanner” hver fjerde nordmann til potensiell arbeidsledighet og sosiale problemer? Hva er i så fall “medisinen”?
Det kan høres alt for enkelt ut, nærmest banalt, men vi kan begynne med å lære alle barn å lese og skrive. Fram til i dag har vi levd med en formidabel systemfeil i den norske skolen. Vi utdanner alt for mange til funksjonell analfabetisme og lave ferdigheter i lesing og skriving. Mange voksne har i dag problemer med å sette seg inn i nødvendig informasjon fra det offentlige og fylle ut enkle skjema. Disse har i realiteten små sjanser til klare seg i arbeidslivet og f.eks. få den hjelpen de trenger fra offentlige kontorer og orientere seg i informasjonsjungelen.
Hadde vi lært disse å lese og skrive i første klasse hadde mange av disse problemene vært løst. Men det krever at vi legger inn innsatsen på lese- og skriveopplæringen fra første skoledag og ikke i ungdomsskolen og den videregående skole.
