I min tid som lærer har jeg vært opptatt av digitale læringsressurser som verktøy i undervisningen. Mine første aha-opplevelser som lærer i den forbindelse var da jeg skulle begynne å jobbe sammen med fem gutter som var i ferd med å droppe ut av skolen. Jeg kom ikke inn i disse guttenes liv på noe gunstig tidspunkt, de var i fullt opprør til enhver tid og hadde lagt både skole og lærere for hat. Hjernen min måtte jobbe på høygir for å få dette oppdraget i land. Men det er en lang historie.
Jeg grep imidlertid til et aldri så lite halmstrå, nemlig skolens PC-rom. PC og internett var relativt nytt i skolen den gangen, men jeg måtte prøve ut om PC-rommet kunne være middelet som helliget mitt mål. Jeg hadde tenkt ut strategien på forhånd og diskutert denne med rektor og fikk tilslutning til mine ideer. Jeg tror alle ble like ble like forfjamset som meg selv, for guttene begynte å jobbe. De skrev diktater og løste ulike norskoppgaver, de jobbet med engelske tekster og gjorde matteoppgaver. For den store lykken var at de siste ti minuttene av arbeidsøkta gikk til å delta i kunnskapsspillet på web hos TV Norge som var så populært den gangen, nemlig Casino. De elsket dette spillet.
Selv om dette virker ganske banalt sett nå i ettertid, så lå det en fantastisk kraft i disse guttenes møte med PC-en. En annen ting var at læringen på skolen kunne begynne for disse fem i akkurat dette møtet med digitale verktøy. Etter dette læringsgjennombruddet sammen med guttene har jeg forstått at PC-en og digitale læringsverktøy har et potensial i seg som vi ikke skal undervurdere. Vi må likevel finne balansen og se på hva det er som dekker skolens behov i dag og i tiden framover. Vi må også lære av fortiden. Derfor er det viktig å stille kritiske spørsmål og sammen tenke over hvilke veier grunnskolen skal gå mht til digitale læringsressurser.
Dette er ting jeg gjerne vil bidra til å diskutere på min blogg.
Vel bekomme.
Frode
