Hvorfor reflektere over og skrive om mobbing? Det er mange grunner til det. Slik jeg ser det er dette fortsatt ett av flere store samfunnsproblemer i vår tid. Mobbingen har så mange aspekter ved seg: konsekvensene for den enkelte, de samfunnsmessige konsekvensene, media og mobbing, såkalt virkelighets-TV og framstillingen av mennesker, politikerspråket som kan tendere mot mbbing, signaleffekten, makt og avmaktsforhold, mobbingens mange ansikter, måten mobbing gjennomføres på og vår avmakt i forhold til å kunne gjøre noe definitvt med problemet.
Etter at Bondevikregjeringen innførte sitt manifest mot mobbing i 2002 fikk vi en ny paragraf i Opplæringslova, § 9A som omhandler elevenes skolemiljø og den psykososiale delen av det. I kjølvannet av manifestet mot mobbing og tillegget i loven, ble kommuner og skoler tilbudt en rekke forskningsbaserte program mot mobbing og antisosial atferd. Nå, såpass mange år etterpå har vi ikke kommet så veldig mye lengre. Innføringen av antimobbeprogrammene hadde begrenset effekt og mobbingen fant andre veier og arenaer.
En del skoler har likevel jobbet svært profesjonelt og systematisk for å bekjempe problemet, men det er snakk om bare noen få prosent av skolene her i landet som kan sies å ha fullgode planer og prosedyrer på forebygging og tiltak. Holdningene til dette viktige arbeidet er svært varierende blant landets rektorer og kontaklærere. Hadde holdningene vært annerledes ville mye ha vært gjort fra 2002 til i dag.
Derfor er gledelig at Stoltenbergregjeringen har tatt et nytt initiativ for igjen å sette mobbeproblematikken på dagsorden med sitt Manifest mot mobbing 2009-2010. Underveis kommer jeg til å kommentere dette i bloggen min og håper du vil bidra.
Mvh,
Frode
